Natur- og miljøforvaltning

Forskinga på natur- og miljøforvaltning tek opp i seg spørsmål knytt til ressursforvaltning, arealplanlegging, konsekvensutgreiingar, endringar i arealbruk og bruk og vern. Døme på aktuelle problemstillingar er konflikthandsaming og kva for verdiar ein legg vekt på i samband med større naturinngrep og korleis kan ein kome fram til eit godt kunnskapsgrunnlag for å utøve berekraftig arealforvaltning. I mange prosjekt har vi arbeidd med samproduksjon av kunnskap mellom brukarar (t.d. bønder og kommuneplanleggjarar) og forskarar som eit middel for berekraftig forvaltning av areal og ressursar.

Naturbruk er òg ein del av dette forskingsområdet. Kunnskapsutviklinga her handlar om tradisjonelle og nye friluftslivsaktivitetar, der døme på nye aktivitetar er stisykling og alpin skigåing. Vi ser på korleis lokalbefolkning og andre grupper brukar utmarka og korleis ulik bruk kan kombinerast for å skape attraktive lokalsamfunn og berekraftig bruk. Vestlandsforsking analyserer òg samspelet mellom tradisjonelt friluftsliv, kommersiell reiselivsaktivitet og styresmaktene si tilrettelegging og regulering. Problemstillingane på forskingsområdet er tverrfaglege og involverer fag som sosiologi, geografi, økonomi og miljøkunnskap.

Dei viktigaste akademiske samarbeidspartane på dette feltet er Høgskulen på Vestlandet, Nordlandsforskning, Norsk institutt for naturforskning og University of the Highlands and Islands (Storbritannia).

 

Publikasjonar

Prosjekt

Artiklar

  • Westcon Yards Florø

    Kystkommunen Kinn spelar ei sentral rolle i grøne industrisatsingar som krev mykje areal. For å kome kritiske innbyggarar i møte, har Kinn kommune tinga eit såkalla "naturpolitisk dokument" frå Vestlandsforsking. – Dette er ein type nybrotsarbeid som kan vere relevant for mange kommunar, seier forskar Torbjørn Selseng.

  • vegvesen

    Nye E39 kan meir enn halvere reisetida mellom dei største byane på Vestlandet. Men vegen går gjennom område med verdifull natur og stort biologisk mangfald, så korleis går Statens vegvesen fram? Det var tema for ein ekskursjon i Os i april.

  • Anne Karin og Irmelin

    Fredag kom nyheita om at Vestlandsforsking får eitt av fire nye nasjonale forskningssenter for meir berekraftig bruk av naturen. «Landfutures» får ei finansiering på åtte år.
    – Etter det eg kjenner til er dette første gong eit regionalt forskingsinstitutt vert leiar for eit nasjonalt senter i Forskingsrådet sine senterordningar, seier ein stolt direktør, Anne Karin Hamre.

  • Gruppe foran kirken i Minsk

    Å invitere innbyggarar inn i lokale planprosessar, er på dagsorden i Europa. Erfaringar frå medverknadsprosessar i ulike land var temaet då forskarane i eit EU-prosjekt Vestlandsforsking leier, møttest i Warszawa.

  • Kvinneleg forskar forklarer og peikar på kart over fjellområde

    Vestlandsforsking er i ferd med å bygge seg opp på eit nytt felt innan klima- og miljøforsking. I to større prosjekt er temaet korleis endringar i arealbruk kjem i stand og korleis slike prosessar kan bli meir rettferdige.
    – Areal er nøkkelen til å løyse både klima- og naturkrisa, seier prosjektleiar Halvor Dannevig.

  • fire unge menneske sit rundt eit bord med ark på og diskuterer

    Korleis bør Sogndal sitt skiparadis bli i framtida? Det er mange opptekne av, og dei ser for seg mykje ulikt. Vestlandsforsking følgjer utviklingsarbeidet til kommunen, og har arrangert ein nytenkande arbeidsverkstad om korleis framtidas Hodlekve skal sjå ut.