Pandemien tømde Svalbard for tilreisande, men blant dei få som blei verande, var Alexandra Meyer, Vestlandsforsking sitt nyaste tilskot. Slik vart det korte feltarbeidet til ein doktorgrad om korleis innbyggarane på Norge sin arktiske utpost lever medan samfunnet og naturen rundt dei går gjennom store endringar.
– Etter mitt syn er det kjempeviktig at antropologien er med i klimaomstillinga, seier Alexandra.

Den urolege situasjonen på den internasjonale scenen var merkbar under den tiande utgåva av konferansen #Klimaomstilling i Sogndal 6.-7. mai.
– Det som skjer rundt oss, er frykteleg alvorleg. Det er heilt avgjerande at vi i Europa klarer å samle oss og syne leiarskap no, sa direktør Anne Karin Hamre ved Vestlandsforsking då ho opna konferansen.

Forskarar frå Vestlandsforsking jobba i haust fram ein metode for å analysere risiko og sårbarheit for klimaendringar på nasjonalt nivå.
– Vi håpar Noreg kan få ei betre forståing av kva område som treng mest merksemd, slik at ressursane kan brukast på ein meir målretta og effektiv måte, seier leiande seniorforskar Halvor Dannevig ved Vestlandsforsking.

Klimathon 2024 byr på to dagar med diskusjonar, idéutveksling, påfyll og nye kjennskap i skjeringspunktet mellom kulturarv og klimakrise. Norsk senter for berekraftig klimatilpassing er blant arrangørane.

Noradapt har for andre år på rad rangert klimainnsatsen til norske kommunar. Den viser at dei kommunane som er mest påverka av klimaendringar, også er dei som gjer mest for å tilpasse seg.