Foto av samarbeidande menneske
Illustrasjonsfoto: Dylan Gillis, Unsplash

Samproduksjon av kunnskap for klimaomstilling: vidundermiddel eller placebo? (COPP)

Oppdragsgjevar
Norges forskningsråd
Leia av
Halvor Dannevig
Prosjektperiode
-

Forskningsprosjektet COPP (Samproduksjon av kunnskap for klimaomstilling: vidundermiddel eller placebo?) utforsker hvordan, og i hvilken grad, samproduksjon av kunnskap endrer det norske systemet for klimaforskning og politikken på områdene klimatilpasning og energiomstilling.

Er samproduksjon veien til måloppnåelse?

Samproduksjon av kunnskap er det som foregår når de som bruker ny kunnskap også deltar i kunnskapsproduksjonen, og denne tilnærmingen til forskning fremheves som vesentlig for at samfunnet skal kunne omstilles til bærekraft. De som finansierer forskning stiller i økende grad krav om brukermedvirkning ved utlysning av forskningsmidler relatert til løsninger på klimaproblemet, fordi det antas at samproduksjon øker sannsynligheten for at man faktisk oppnår de ønskede virkningene og effektene av forskningen.

Samproduksjon av kunnskap gir en rekke fordeler for forskningsprosessen, som økt legitimitet og tilgang til innsikter som ikke ellers ville være tilgjengelige for forskerne. Samtidig er det få som har undersøkt av konsekvensene av å institusjonalisere samproduksjon av kunnskap ved å gjøre det til et formelt krav i klimaforskningen. 

I COPP vil forskerne derfor velge ut og analysere et utvalg av samproduksjonsprosjekter i det norske forskningssystemet, inkludert prosjekter hvor det finnes deltakere med urfolksbakgrunn. Forskningen vil ha som fokus hvordan imperativet om samproduksjon påvirker praksisen i hvert prosjekt og hvordan det bidrar til endring i regler, normer og kultur innad i forskningssystemet.  

 

kick-off i copp
Deltakarane i COPP-prosjektet møttest til oppstartmøte våren 2025.

 

Bidrar til klima- og energiomstilling

Dette perspektivet blir supplert med en langsgående (longitudinell) studie av hvordan samproduksjonstilnærmingen har utviklet seg i det nasjonale forskningssystemet over tid. Prosjektet vil videre utvikle og teste et konseptuelt rammeverk for å vurdere resultatene og effekten av å samprodusere klimakunnskap, samt levere retningslinjer for beste praksis og et opplæringsprogram for å utvikle virkningsfulle forskningsprogrammer.

COPP vil fremme forståelsen av hvordan samproduksjon av kunnskap kan bidra til transformative resultater, samt identifisere utilsiktede og uønskede resultater av samproduksjon. Prosjektet vil slik bidra til en transformativ klimaforskningsagenda, samt transformativ klimatilpasning og energiomstilling.

Arbeidspakkar

COPP har fire arbeidspakkar. Den første handlar om prosjektleiing og kommunikasjon. Nedanfor kan du lese litt om innhaldet i arbeidspakke 2, 3 og 4.

Arbeidspakke 2: Samproduksjon som strategi i forskingspolitikk

Tanken om at ikkje-vitskaplege aktørar skal delta i kunnskapsproduksjon er blitt vanlegare i Norge, EU og andre delar av verda. Likevel kjenner vi ikkje til studiar som i detalj har dokumentert kvifor og korleis strategiar som går ut på å trekke aktørar med i design, samskaping, produksjon og formidling av resultat er blitt så vanlege, for ikkje å snakke om korleis fordelane og ulempene med utviklinga er blitt diskuterte og halden eopp mot kvarandre i avgjerdsprosessar knytt til forskingspolitikk. 

I denne arbeidspakken kartlegg og analyserer forskarane korleis samskaping har oppstått og spreidd seg i forskingspolitikk knytt til klima- og energiforsking. I tillegg er det eit tema i forskinga kor vidt kompromiss og ikkje-intenderte konsekvensar er blitt drøfta og handterte i formuleringa av forskingspolitikk. Dette omfattar korleis etterspurnaden etter brukarinvolvering påverkar dei potensielle verknadene av forsking på klimapolitikk og forsøk på utsleppsreduksjon og tilpassing til klimaendringar.

Arbeidspakke 3: Samproduksjon av kunnskap i praksis

Her analyserer forskarane forholdet mellom samskapingsmetodar og utfall og påverknad i eit utval av case beståande av avslutta forskingsprosjekt med samproduksjonstilnærming. Vi ser på om skilnadene kan forklarast ut frå valet av metode, val av deltakarar, organisasjonskultur, maktforhold og andre faktorar som dukkar opp i analysen. Arbeidspakken kombinerer grounded theory-tilnærming med eksisterande rammeverk, inkludert analysar av metodar for samproduksjon, til dømes intervensjonar.

Arbeidspakken omfattar systematisk evaluering av påverknad og utfall av normative samskapingsprosessar. Lærdom og erfaringar vil bli brukte i vidareutvikling av samskapingsforsking. Dette er kritisk for transformasjon, sidan samskaping finn stad mellom svært ulike aktørar der maktforholda er ujamne og folk har ulik kapasitet. Å oversjå slike tema kan bidra til å oppretthalde status quo eller styrkar ubalanse i maktforhold.

Arbeidspakke 4: Spreiing og innverknad av samprodusert klimavitskap

Arbeidspakken bygger kapasitet i institusjons- og aktørnettverka som utgjer dei norske forskingssystema for framtidig utrulling av samproduksjonstilnærmingar til samfunnstransformasjon. Arbeidet her byggjer på arbeidspakke 2 og 3, og på lærdom om faktorar som verkar inn på korleis samprodusert forsking verkar inn på samfunnstransformasjon.

I arbeidspakke 4 set forskarane saman eit repertoar av konsept, verktøy, retningsliner, vurderingsnettverk og opplæring for å betre kunnskap, prosessar og teknologiar som trengst for å få til vellykka samproduksjon av kunnskap. Arbeidet her byggjer på arbeidspakke 2 og 3, og på lærdom om korleis samprodusert forsking verkar inn på samfunnstransformasjon.

Repertoaret omfattar eit konseptuelt rammeverk for å vurdere utfall av samskaping av klimakunnskap innan forskingsprosjekt og forskingssystema dei er del av, i tillegg til korleis utfalla er knytte til omstilling av klimarelatert forvalting. Rammeverket blir konkretisert slik at det kan takast i bruk utanfor akademia.